Forfatter

Biografi



Gunnar Kopperud (f.1946) er norsk forfatter, tidligere journalist og medialærer. Han har magistergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, og er utdannet skuespiller og instruktør fra teaterskoler i London og Strasbourg. I
Jackbo
en årrekke har Kopperud vært utenriks- og krigsreporter i Afrika og Asia. Han har blant annet arbeidet for Dagbladet, Associated Press, NRK, Bistandsaktuelt og en rekke utenlandske aviser.

«Med Den hvite apen. Fortellinger fra en annen virkelighet fra 1996 innledet Gunnar Kopperud et av de mest interessante skjønnlitterære forfatterskapene på norsk de siste årene. Et hovedtema er vold og ondskap, og han skriver med et perspektiv og en litterær stil som ligner få andre», skrev Bjørn Ivar Fyksen i en omfattende gjennomgang av Kopperuds forfatterskap (Vinduet 4 - 2010. Gyldendals tidsskrift for litteratur). Artikkelen kan leses i sin helhet her.

Erfaringer fra utenriksarbeidet gjenspeiles i hans fem første skjønnlitterære bøker: Den hvite apen (1996), Lysets tid (1998), Savn (1999), Politikapteinens fange (2003) og Innvielse (2005). Romanen Internasjonalen (2006) handler om en norsk innlandskommune som rammes av økonomiske nedskjæringer på en rekke områder. Da det lokale glassverkets hornorkester ikke lenger får lov til å spille ´Internasjonalen´ på 1. mai, topper situasjonen seg og resulterer i en busstur av de helt sjeldne. Romanen omhandler også 1930-tallets arbeidskonflikter. Hviske i mørket (2008), er en historisk roman om en ung norsk teologistudent som blir involvert i dansk-norsk slavehandel i Afrika på 1700-tallet. Romanen Tilfluktsrommet (2010) er en thriller fra et asylmottak i Nord-Norge. Under en kaldere himmel (2012), er en thriller som blant annet handler om Norges tungtvannssalg til Israel under den kalde krigen. Hans siste roman, Der savannen ender (2017), tegner et dystert bilde av Sør-Sudan i dag, et land der den dyrkbare jorden leies ut til fremmede nasjoner mens sivilbefolkningen fordrives og sulter, et land der krigsherrer og hjelpeorganisasjoner sammen holder liv i en blodig konkurranse om penger, makt og posisjoner, et land der all idealisme for lenge siden er malt i stykker. I

I 2017 debuterer Kopperud i NRK Radioteatret med hørespillet "Offerlammet", et krigsdrama i tre deler. En garvet reporter drar for å dekke det hun tror er sluttfasen i en afrikansk borgerkrig. Hun knytter seg til den kvinnelige kommandanten hun reiser sammen med i felt, og det utvikler seg et nært forhold mellom dem. Desto høyere blir fallet når det viser seg at ingen av dem er den de gir seg ut for å være.

Kopperuds ellevte bok Vi som elsket Afrika (2018) er et personlig essay som forsøker å skildre en omvendt dannelsesreise: Forfatteren vokste opp til lyden av afrikanske kolonikriger, trodde på det afrikanske, ville det afrikanske – og tapte. I essayet har han hentet opp egne tekster fra to tiår med afrikanske reiser, lest dem på nytt, forsøkt å reflektere over dem, se hvor det snudde, hvor det gikk galt. Noen steder har han også brukt skjønnlitterære grep for å få nyanser og dybde bedre fram. «Vi som elsket Afrika» kan leses som et innspill i norsk asyldebatt – en håndsrekning til dem som måtte være i tvil om asylordningen, men som ikke orker tanken på å bli beskyldt for rasisme, fremmedfrykt eller høyrepopulisme, og av den grunn velger å holde munn. Håndsrekningen kommer fra en med rullebladet i orden: Kopperud var politisk journalist, solid forankret på venstresiden, men gjennom to tiår med afrikanske reiser kom han mer og mer i tvil. Om hva? Den afrikanske offerrollen. Essayet følger denne tvilen fra den først ble sådd til den slo ut i full blomst. Det er samtidig en reise bakover i tid, til den gangen det fortsatt var rom for idealisme, håp og tro.

Flere av bøkene er oversatt til forskjellige språk, deriblant engelsk.