Stavanger Aftenblad anmelder «Der savannen ender»
En jysla god spenningsroman. Den kan nytes som ren underholdning, fartsfylt, spennings- og plotdrevet som den er. Samtidig er den så meget mer.
Illusjonsløst fra Afrika
Den kan nytes som ren underholdning, fartsfylt, spennings- og plotdrevet som den er. Samtidig er den så meget mer, der den med utgangspunkt i kidnappingen av en norsk bistandsarbeider (som vi kaller det) med familie på feriebesøk, avdekker uendelig kompliserte sosiale og politiske forhold samt håpløst trøstesløse livsvilkår for flertallet av de menneskene som bor i regionen.
Her har hvite europeere kanskje en del å hente, men lite å utrette for de som allerede hører til der, og som utenforstående europeere vet lite og nærmest ingenting om, og derfor forstår enda mindre av. Eller som den gamle grekeren Dimitrios tidlig i romanen kaller de hvite i Afrika: «denne løsmaskede blandingen av idealister, løgnere og tapere». Dimitrios bør man lytte til: Etter mer enn førti år i Afrika er han en overlever, og selv – ser leseren etter hvert – en ganske ufyselig representant for de menneskene han forakter.
Han driver hotell, bar og restaurant, en slags frittliggende leir og oase i et ingenmannsland som forskjellige krigsherrer konspirerer og slåss om, utenlandske eierinteresser forsøker å annamme, utenlandske «eksperter» surrer omkring i, alt mens lokalbefolkningen strever for livets forlengelse.
Romanen blir fortalt fra forskjellige synsvinkler, men bare fortolkeren Dimitrios, med sine tre vakre koner av forskjellig etnisk opphav til hjelp, og egne blekksprutarmer til våpenhandlere, smugling og alminnelig skjørlevnet, har egen jeg-fortellerstemme. Den fungerer ekstra spenningsskapende, fordi den i begynnelsen kan lyde så oppriktig.
Herfra utvikler det seg brutalt, voldelig – og fatalt illusjonsdrepende lærerikt for den norske leser, politiker og romanperson som måtte tro at vi i Sør-Sudan kan være til nytte med annet enn plaster på sår, og syndserkjennelse. Og så er også «Der savannen ender» en jysla god spenningsroman.
Jan Askelund, Stavanger Afteblad