Den hvite apen
Jeg lukker øynene når vi rir inn i Timbuktu, lukker øynene og åpner døren til en glemt by. Jeg feier bort sanddynene som spiser seg innover mot sentrum, restaurerer universitetet med 25 000 studenter, gjenreiser med en bydende håndbevegelse det praktfulle kongepalasset. Fra torget foran palasset kommer den rumlende lyden av opphisselse; en stor menneskemengde presser mot porten. Plutselig går porten opp og kongen rir ut. Mengden faller gispende på kne med armene utstrakt mot ham, håndflatene opp.
Han kommer nærmere, jeg kan se at det er Mansa Musa, solkongen i den maliske kongerekken. Han rir bort til meg og studerer meg:
- Albino eller europeer?
- Europeer.
- Synd med Svartedauden. Vi får tro det verste snart er over. Hvor mange har dere mistet til nå?
- Halve kontinentet.
- Forsøk å holde humøret oppe likevel.
I Den hvite apen har Gunnar Kopperud samlet ni fortellinger fra mange års reiser på det afrikanske kontinent, ni annerledes fortellinger der fantasi og virkelighet smelter sammen til en fascinerende blanding av varme, humor, frodighet, sensualitet og brutalitet.
«…med Den hvite apen har Kopperud skrevet seg inn i den litterære elite»
Bergens Tidende
«Maken til bok har du aldri lest»
Ny Tid
«Her er anslag som Knut Hamsun kunne ha vært mester for, og her er vinklinger og ståsteder som bringer tankene i retning av Ernest Hemingway»
Nytt fra Norge
«Kopperud strekker våpen og lar oss få del i sine frustrasjoner. Han gjør det velskrivende og velkomponert, med et litterært grep som klart skiller seg fra reportasjebøkene»
Aftenposten
«Vi må applaudere valget av Sebastiào Salgado som bokas fødselshjelper; Salgados fotografier står som åpne dører til denne vanskelige sansbare virkeligheten. Men aller størst applaus må selvsagt gis til Gunnar Kopperud; han og ingen andre kunne ha skrevet Den hvite apen»
Klassekampen